Det er nesten så jeg ikke tør å si det høyt, men jeg har hatt noen fine dager. Så jeg bare hvisker det litt lavt.
Det er perioder jeg føler at veggene i labyrinten hører hva jeg sier. De gangene jeg puster litt lettet ut, og i samme åndedrag sukker ut et endelig, så har jeg blitt fanget igjen.
Det er så godt å være i de gode dagene. Det er så lett. Det lages plass til noe mer. For det handler ikke om å være høyt og lavt, ut på tur eller shopping på siste rest av januarsalg. Men det er plass til å være sammen med gjengen min. La de leke og høre på musikk selvom jeg er i samme rom. Jeg har ryddet plass til våren i stua. Endelig har jeg fått opp mine nydelige HappyLights i vinduet ved symaskinen min. I dag har vi også hatt fantastisk ryddehjelp her hjemme. Så takknemlig. Så godt å kunne hjelpe til litt, selvom jeg stort sett sitter på gulvet og sorterer i småting. Det må gjøres det også.
Er de ikke fine? Jeg kunne sittet i trappa mi og drømt meg bort i hele kveld.
Jeg tar med meg disse fine dagene i hjertet mitt. Legger forventningene om at disse er for alltid til side, men innrømmer lett at håpet er der. Og da er det vel akkurat som det skal være…
Kjære venn, så godt å lese at du har hatt noen fine dager! Ta de inn i hjertet, og gjem på deg som små Kodak moments – så kan du ta de frem som bittesmå lyse skatter senere. ❤
LikerLiker
Det gjør jeg! Har en egen plass i hjertet for sånne dager. Jeg tror det er høyre forkammer ❤
LikerLiker
Du skriver så vakkert og gir inspirasjon 🙂 Veldig glad for at du har gode dager også.
LikerLiker
Takk! Jeg er veldig glad for det. Også er jeg glad for at det ikke skal så mye til for at jeg kan si at dagen er god!
LikerLiker
Sånne dager må nytes!
LikerLiker
Jepp!
LikerLiker
Du gir MEG små fine øyeblikk med bloggen din!
LikerLiker
Takk!
LikerLiker