Med krone på hodet

Always wear your invisible crown
Jeg tror det er et av de fineste uttrykkene jeg vet. Det skjer noe med oss hvis vi har en krone på hodet. Den må bæres med stolthet.

Stolt var noe av det første som ble borte i denne labyrinten. Den forsvant nok litt sammen med følelsen av å ha en verdi og bety noe for noen. For hva var jeg nå, eller hva er jeg nå, nå som jeg ikke lenger er hva jeg var? I labyrinten min ble stolt og verdifull erstattet med skam og skyldfølelse. Jeg strever fremdeles med å få disse til å bytte plass igjen.

20130122-122014.jpg

For hvorfor gir jeg spørsmålet «hva driver du med?» så stor betydning? Hvorfor er det sånn at hver gang noen spør meg om hva jeg gjør, så blir jeg liten og kronen alt for stor. Jeg hører det singler i perler og diamanter når kronen faller i gulvet. Også stokker ordene seg litt, og jeg fomler litt for å prøve redde kronen, og i det den deiser i bakken, legger jeg til et lite, «men akkurat nå er jeg syk…» Jeg burde egentlig svare jeg er superhelt. Jeg er fjellklatrer og ekspedisjonsleder i en labyrint. Jeg løser mysterier hver dag, og forserer hindre med den største selvfølge. Det er det jeg burde svart, men det gjør jeg ikke.

Heldigvis er det ikke plass til skam lengre i denne labyrinten. Jeg har tippet det lasset utfor kanten. Skammen handlet mye om at dette egentlig er jobben min. Jeg hjelper jo andre i min situasjon eller lignende situasjoner til å bli friske, til å bli bedre. Jeg sitter egentlig på den andre siden av bordet. Jeg er den som hjelper, men klarte ikke hjelpe meg selv til å bli frisk. Det er jeg ferdig med.
Det hender fremdeles jeg møter på skyldfølelse. For det kan være ensomt i en labyrint, og det er så lett å gå feil. Som eneste ekspedisjonsleder, og helt uten kart, føles det som om det er mitt ansvar. Jeg tar på meg skyld for feil veivalg, og tar straffen for det. Liggende i seng er det veldig vanskelig å ha krone på. Den sitter så dårlig, og den forsvinner i mørket.
Det er vanskelig å finne kronen min når jeg trenger hjelp til alt. Det er lett å glemme ta på krone på sykehus, og jeg blir til en ting som andre skal mene noe om. Som skal se på meg og ta på meg. Kronen forsvinner alle de gangene jeg må si nei, alle de gangene jeg taper, alle de gangene jeg vil men ikke klarer. Da hjelper det veldig å ha noen som kan si; «jeg er stolt av deg!» For det tar litt tid å samle sammen delene til en krone som har knust. Og frem til delene er limt sammen igjen, er det god hjelp i de andre som er stolte. Jeg er heldig, for jeg har noen av de.

20130122-143905.jpg
Det er kanskje lettere å være stolt av andre enn å være stolt av seg selv. For selvsagt er jeg stolt av barna mine, og av mannen min, familien vår. Og jeg er stolt av den skranglete og klønete måten vi, tross alt, kommer oss igjennom dette på. Øvelsen ligger i å være stolt av meg selv. Finne noe i meg selv som jeg kan være stolt av, som er noe mer enn bare hva jeg gjør. Jeg kan være stolt av det jeg lager på symaskinen, men det er jo noe jeg gjør, ikke hva jeg er.

Så nå tar på meg min krone, og øver på å være stolt av det jeg klarer, og bytter mot skyld for alt jeg ikke gjør.
Jeg er stolt av alle de gangene jeg reiser meg igjen etter å ha fallt. (det holder med en ting sant? I morgen finne en ny ting å være stolt av)
Eller, forresten! Jeg er også ganske stolt av å dele labyrinten min med deg.

20130122-135952.jpg «Lift your head princess, or your crown will fall»

Nå er det fristende å la kommentarfeltet under bli en bonanza hvor dere kan skrive hvor stolte dere er av meg 😉 men det er altså ikke lov. (det hadde gjort noe med selvfølelsen det) Jeg ønsker derimot at du kan dele hva du er stolt av med deg selv, hvis du vil.

Advertisements

15 thoughts on “Med krone på hodet

  1. Jeg er ihvertfall stolt av deg. Stolt av for fint du beskriver ting, hvor poetisk du er i språket ditt. Hva driver du med? er det verste spørsmålet jeg får. Jeg hater det. Men man må finne en strategi og ikke såre seg selv!

    Lik

  2. Du er super!
    Du er en stor inspirasjon !

    Jeg skal på min egen ekspedisjon for å finne det lure stedet jeg la fra meg min krone! Den skal i tiden framover pusses og pusses til den skinner om kapp med sola.

    Jeg er veldig fornøyd med hvem jeg er som person, jeg vet at jeg er snill, omtenksom og grei å være sammen med.

    Lik

  3. Kjære vakre gode deg Ann Jeanette ! Tusen takk for alt du deler ! Du rører meg til tårer hver gang jeg leser….uansett hva du sier ….så er jeg stolt av deg….akkurat slik du ER!!!
    Husk på hvem du ER…på din vei ut til et bedre liv..
    Du ER en person !Du ER ikke en følelse..el. en sykdom…..
    Du ER ikke det du ikke gjør el. kan… .
    DU ER…. VERDIFULL, HØYT ELSKET OG VAKKER…..og mye mye mer….Klem fra tante

    Lik

  4. Jeg er stolt av at jeg har turt å dele mere av meg selv, og være på Twitter, og ha åpnet meg slik at jeg har blitt kjent med sånne vidunderlige prinsesser som deg! ❤

    Lik

  5. Jeg er stolt av at jeg holder ut denne sykdommen hver dag. Jeg er stolt av at jeg ikke gir meg på å finne løsninger, selv om jeg gang på gang treffer på en blindvei!

    Veldig fint å lese bloggen din! Det er lenge siden jeg har følt at jeg er stolt av noe, så takk for at du minnet meg på at vi alle har noe.:)

    Lik

  6. Tilbaketråkk: Hvor går jeg nå? | LilleLabyrint

  7. Vær stolt av deg selv, uansett. Akkurat nå er du syk, og man kan godt være syk selv om det ikke synes utenpå. Du har sikkert urettet masse så langt i livet, og enda mer blir det når du en dag er frisk og rask. Men jeg kjenner meg litt igjen for jeg har vært hjemme i snart to år, ikke fordi jeg er så syk, men kroppen samarbeider ikke alltid, og jeg benyttet sjansen jeg hadde til å være hjemme når datteren min skulle begynne på skolen og sønnen min i ny barnehage, men jeg prøver å være stolt av at jeg har to fine barn, at jeg pr. nå gjør en god jobb hjemme, selv om jeg etter hvert må begynne å jobb litt igjen, men vi kvinner sliter nok mer med å være stolte av oss selv, enn det menn gjør…. Jeg håper for din del at du snart er frisk og rask og klarer å finne veien ut av labyrinten.

    Cecilie

    Lik

  8. Tilbaketråkk: Gi samvittigheten fri | LilleLabyrint

  9. Vær stolt av deg selv for du klarer å formidle så mange tanker som er til hjelp for oss som ikke finner de riktige ordene. Jeg har funnet kronen min, men jeg når den ikke ennå. Jeg ser den i det fjerne. Den er ikke like blank lengre, og trenger en real puss. Jeg ser også at den ikke passer lengre, men jeg skal nok klare å få den til å passe med tiden. Bare jeg får tak i den. Men nå vet jeg hvor den er. Og den kommer litt nærmere hver dag. Men strekker jeg meg for langt etter den forsvinner den, så jeg må bare være tålmodig 🙂

    Lik

  10. Jeg er så stolt av at jeg endelig har blitt glad i meg selv. Det har vært en lang og hard kamp, men nå kan jeg endelig tro på at jeg er god nok. Hver dag er ikke like god, men for første gang i livet er jeg lykkelig med meg selv. Krone, stor krone. Jeg bærer den med stolthet 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s