Unnskyld, men hvor går veien til tilbake?

I denne labyrinten finnes uendelig med stier og uoppdagede veier. Det finnes omveier som fanger meg og som sliter meg ut, men også muligheter. Disse vakre stundene med ro og muligheten til å se hva jeg står i med et overblikk og en ny forståelse av hele livet. Ett eller annet sted i dette mylderet av stier, finnes også en utgang. Jeg er nesten sikker. Det er den jeg leter etter. Utgangen. Men leter jeg feil? Leter jeg kanskje etter starten?

Unnskyld, men kan noen fortelle meg hvor veien til tilbake er?

Jeg vet livet ikke vil bli som før. Det er både sårt og litt godt. Det er sårt all denne tiden jeg ikke får tilbake. Alle mulighetene som har forsvunnet. Jeg var i startgropen av noe spennende og fikk drive med det jeg elsker mest. Å si det er godt, gjør jeg kanskje for å trøste meg selv. Jeg vokser på dette, selv om jeg føler meg minst i verden. Jeg ser livet fra et helt annet perspektiv, så det er klart jeg lærer. Jeg vet at jeg er den samme, men også en annen enn før.

Allikevel leter jeg etter veien til tilbake.
Alt handler om tilbake, følelsen av hva jeg var før.

I starten av en sykdomsperiode handler alt om tilbake. Tilbake til jobb, tilbake til aktiviteter, plikter. Tilbake til hverdag. Når settes grensen for tilbake, og starten for frem? Jeg har ingen tidsperspektiv på hvor lenge jeg skal være i denne labyrinten. Jeg har blitt fortalt at det vil ta tid. Kanskje blir jeg frisk, kanskje blir jeg bedre. Det er ingen som vet. Det jeg vet er at det er vanskelig å sammenlikne meg med før. Alt jeg har er tid, men tiden renner også fra meg. Avstanden til før er så fryktelig lang.

Allikevel leter jeg etter veien til tilbake.

Jeg leter etter tilbake fordi der er jeg trygg. Der vet jeg hva jeg har, hva jeg hadde, hva som var mine styrker, hvor mine svakheter var. Kanskje lager jeg en idyll av alt hva jeg hadde, kanskje husker jeg alt som mye bedre enn hva det var. Med alt jeg nå har lært, så føles de problemer som fantes før som bagateller. Vi er vel laget slik at minnet om hva som er dårlig, blekner i forhold til det som er bra. Heldigvis egentlig. Slik er det også nå. Jeg glemmer hvor dårlig jeg kan være i mine dårlige perioder, og det er bra. Det ville være begrensende, å ha minnet om smerter og de dårlige opplevelsene fremst. Med kroppen i en konstant frykttilstand, redd for å gjøre, redd for å prøve. Det ville blitt stillstand.

20130324-130446.jpgEndring er skummelt. Det føles utrygt nå, jeg har ikke kontroll. Jeg er allerede på utrygg grunn, med vegger som sperrer for utsikten. Det er vanskelig å se muligheter. Jeg vet i grunnen ikke om jeg er på vei opp eller ned. Alt det der fremme, alt det som jeg ikke ser, vet jeg ikke hva er. Kanskje det ikke er noe? Kanskje alt der fremme vil være som nå?

En klok mann pleier å spørre meg, «hva er mulig der du er nå?»

Hva er mulig her, midt i labyrintens fangenskap?  Det trenger ikke være en kamp. Sykdom handler ikke om, eller livet handler ikke om å vinne eller tape, om sterk eller svak. Jeg sloss og kjemper mot noe jeg ikke ser, og det eneste jeg sloss mot er meg selv. Jeg kan slutte å kjempe en kamp for å komme tilbake, og velge fremover hvis jeg tør.  Jeg vet ikke hva som er der fremme, og lengter etter å klare å klatre så høyt at jeg kan se. Jeg må bruke den tiden det tar å bygge meg selv opp til alt hva jeg kan være. Ta vare på det jeg har, og styrke det mer.

Jeg vet ikke hva som er der fremme, det er det i grunnen ingen som gjør. Jeg vil, og jeg vil ikke til tilbake. Jeg vil til der fremme, men akkurat nå er jeg her. Herfra skal jeg nok ikke tilbake, men fremover til der.

Unnskyld, men kan noen fortelle meg veien til der fremme?
Eller vent, jeg vil finne den selv…

8 thoughts on “Unnskyld, men hvor går veien til tilbake?

  1. Jeg får en tanke om å være retningsvill
    – at kompass-nåla surrer rundt og rundt. Jeg kjenner det godt igjen. Jeg har mange ganger det siste året stoppet opp ved disse ordene :
    Det hjelper ikke at jeg er på rett spor
    hvis jeg ikke evner å gå ut av sporet
    for ikke å bli påkjørt.
    Jeg tenker kanskje at det sier noe om at selv om veien tilsynelatende går fremover, er det nødvendig med avstikkere, sideveier, litt sirkling, og kanskje til og med en dobbel u-sving!

    Hvor veien går er ikke greit og si, men i det minste tikker det inn meter og kilometer på tripptelleren kalt «levd liv»…

    Vi skal fortsette å fighte – ikke mot oss selv- men for å holde oss i bevegelse.
    Uansett retning!

    Ønsker deg alt godt, og lykke til på din vei…!

    Lik

  2. Veien tilbake………..er det dit du skal ? Jeg så meg ofte tilbake, for å se hvordan jeg hadde det- så begynte jeg i større grad å la være å se meg tilbake, og gradvis er jeg nærmere dit jeg er på vei- frykten for det som fortoner seg som ukjent biter meg ofte, og akkurat nå er det selve frykten jeg «jobber» med. Den møter jeg hver dag på den ukjente veien som ligger foran meg , og som hinder i ett langt hekkeløp……. Klemmer deg varmt og påskegult 🙂

    Lik

    • Det er en blandet følelse det der, for jeg både vil og jeg vil ikke tilbake. Jeg vet godt at det ikke vil bli som før, men jeg føler meg heller ikke ferdig med det som er tilbake. Men en gang må kanskje den grensen settes, hvor det er veien fremover som gjelder.
      Klem til deg også:) Og god påske!

      Lik

  3. Jeg må både smile, nikke gjenkjennende og kjenne på en klump i magen, av å lese dine ord! Jeg er også den samme som da jeg var frisk, dog annerledes. En selvmotsigelse som er helt logisk i mine øyne! 🙂

    Å gå tilbake, i denne sammenheng, tolker jeg som å finne tilbake til _veien sin_, som går fremover, ikke som å gå i feil retning.

    Lik

  4. Vi ser etter det der bak, og vi lengter etter det der framme
    – men glemmer det vi har nå!

    Det var en ung dame (du) som fikk meg inn på det sporet om at du skal tenke på det som er nå og ta vare på deg selv i nuet!

    Det vi har lagt bak oss får vi aldri tilbake, det som er foran oss er uvisst, derfor må vi prøve å gjøre det beste utav det vi har akkurat nå.
    Selv om det ikke er på langt nær så mye som vi ønsker vi hadde!

    Tenker masse på deg!

    Stor klem!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s