Påskefri og jugekors

Søndag var jeg på påsketur. Den var bare ti meter lang, og varte nok ikke så mye mer enn en time. Jeg var støtteapparat for fireåringen som skulle gå på ski. Selvsagt var det voldsomme frustrasjoner og startproblemer over at den snødekte gressplenen utenfor huset ikke hadde oppkjørte løyper, slik som på fjellet. Kun litt ekte mammalist kunne hjelpe på motivasjonen. Eller det vil si, egentlig var det kvikk lunch som utgjorde forskjellen. Men med litt sjokolade i kroppen, og snørr og tårer tørket, fikk jeg endelig se hvor flink han har blitt. Altså virkelig helt objektivt sett, skikkelig flink. Selv uten spor var han flink. Både med fraspark og til å gli på skiene. Til og med reise seg opp etter ett og annet fall klarte han stort sett helt selv, nesten helt fritt for sutring. Mammahjertet holdt jo nesten på å sprekke av stolthet. Klart slikt fortjener kvikk lunch etter hver runde han kastet seg over målstreken. Det var fint.20130327-193203.jpg

Det var fint. Virkelig fint. Det klarer allikevel ikke fylle den tomheten som jeg har i hjertet mitt. Jeg vet ikke engang om han kommer til å huske den dagen slik som jeg gjør, fordi for han så vil påsken være skitur i skikkelige løyper på fjellet. Barneskirenn med startnummer og premie. Påskehare og påskeeggjakt på hytta. Vil jeg noen gang være med i minnene hans som noe annet enn mamma som alltid var igjen hjemme?

Jeg heier på hverdag. Jeg får ferietid og påskelykke så langt opp i halsen at jeg står i fare for å bli kvalt. I datamaskinen min, så spres det nå bilder med milevis av langrennsløyper og knallblå himmel. Det er appelsiner i solveggen, PÅSKEFERIE og hytteturer med familie og venner. Stolheiser og slalombakker. Det er ølbokser, glass med rødt og hvitt og til og med rosa. Påskeegg som er fylt til randen. Og jeg unner dere det! Hver og en av dere, så unner jeg dere det, også håper jeg dere nyter det. Hvert minste lille sekund i det livet der ute. Hvert stavtak, hver gang røyken fra bålet alltid følger etter deg der du står. Hver gang allerede kalde fingre skal skrelle en appelsin. Hver gang treåringen din må på do rett etter du har tatt på alle klærne, og hver gang dine håpefulle legger seg hylende ned midt i løypa fordi skiene ikke vil gå fremover men bakover. Nyt hver gang du betaler for en overpriset vaffel i den overfylte varmestua. Hver gang du får kork i vinflaska fordi hytteopptrekkeren er så dårlig. Hver gang dere aldri blir enige om reglene i kortspillet. Nyt dine bakglatte ski og solbrente nese. Nyt hvert eneste sekund du er sammen de du er glad i.

Det gjør vondt i hjertet, så vanvittig vondt å ikke få være der minnene lages. Så vondt å vite at dette er akkurat sånn det må være nå. Noen dager, det er bare noen dager alene i denne ferien også. Plutselig er de her igjen, sammen med meg. Jeg skal være god mot meg selv, bruke dagene godt, slik at når de kommer hjem igjen, så kanskje jeg kan klare å få en påsketur til.

Frem til da, så holder jeg jugekors på begge henda, og tenker at jeg har i grunnen aldri likt påskefjellet. Har egentlig aldri skjønt det å reise til vinteren når jeg venter på vår. Her er det jo sol, og jeg kan se bar asfalt, hvis jeg klarer å gå ut. Nei, jeg har nok i grunnen aldri likt påskefjellet…

God Påske!

17 thoughts on “Påskefri og jugekors

  1. Jeg vet kjære du, og jeg er så enig så enig. Jeg sendte avgårde resten av familien på påskeferie på lørdag og dagene er så utrolig lange og ensomme. Jeg håper av hele mitt hjerte at ungene koser seg og får gode minner, og mest av alt håper jeg at de vet at mamma gjerne skulle vært der sammen med de! Og at jeg en dag SKAL være der sammen med de og lage gode minner. En dag.. Og i mellom tiden får vi ta vare på oss selv så godt som mulig. Være på let etter gode øyeblikk, som solen som varmer i ansiktet mens en drikker et kaldt glass brus 🙂 Og sannelig er det lov å felle noen tårer når det presser på. Ta vare på deg selv gode du! Du er sterk og flink! Sterkere enn de aller fleste faktisk! Takk for et nydelig, sårt og ærlig blogginnlegg nok en gang!

    Lik

    • Ja, være gode mot oss selv.
      Jeg vet jo jeg trenger disse dagene med ro, men det gjør det egentlig ikke noe mindre sårt. Øyeblikkene er viktige, også er gjengen min snill da, som ikke blir borte så mange dagene ❤
      God påske!

      Lik

  2. Klemmer deg varmt og fikk lyst til å dele en verandastund med deg- jeg har hatt barnefri siden mandag og i morgen kommer hun hjem. Jeg har ikke gjort noe som helst egentlig- var en dag på handlerunde med ei venninne som hadde 5 ting på tapeten. Etter det skulle vi vaske bilene innvendig i vårsola. Men jeg var heeelt kaputt og måtte hjem og legge meg- migrene, og tappet. Sånn har dagene gått, så jeg har meldt avbud til kos med vin, mat og samling hos samme venninne- migrene, og tappet. Jeg måtte selv ut å handle i dag- for i morgen er butikkene stengt, og kort tur ga bedre sluttresultat for dagen bare en liten dunketidunk i panna som lot seg jage bort med mellusin. Og storelilejenta er på påskefjellet helt plutselig med ei i klassen og hennes mamma. Så kan jeg ha det så slappt som jeg har det- i freden og roen. Helt til i morgen. Jeg har ikke ME, men jeg livet har fart tøft avgårde med meg, og nye utfordringer og sammenbitte tenner de siste månedene. Så nå er jeg rett og slett utmattet. MEN jeg gir meg selv muligheten til å være i ro- det er det eneste som hjelper akkurat nå. Og snart har jeg nok krefter igjen- kanskje allerede i morgen 🙂 Hvis du har lyst på besøk på verandaen så meld i fra- jeg bor ikke så langt unna vettu 🙂
    Klem

    Lik

  3. Så godt skrevet.
    Jeg har lest med klump i magen og en tåre på kinnet.
    Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Også min familie er på hytteferie, mens jeg er igjen hjemme. Kanskje disse dagene alene gir meg litt mere krefter, men aller helst vil jeg være sammen med de, og skape minner. Ikke bare høre om det etterpå…..

    Klem tik deg.
    Takk for at du skriver så godt.

    Lik

  4. Klarte ikke holde tårene inne etter å ha lest dette innlegget. Sender deg en varm klem fra påskesolen i Amsterdam. ❤

    Lik

  5. Nydelig sårt skrevet.. Av omtanke og gjenkjennelse triller tårene ❤
    Håper tur nr to blir like full av solskinn, varme og herlige sjokolade truter!!
    Klem fra meg

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s