Noe nytt

I gangen min har det alltid stått et par rosa løpesko. Ofte har de også vært lilla, eller blå, eller oransje. De har fargelagt den veien jeg har gått. De har vært et symbol på alt jeg har vært.

Endelig Januar. Et helt blankt og ubrukt år ligger foran oss, klart til å fargelegges med all verdens farger og opplevelser og nye muligheter.

2014- bring it on. 2014 skal bli mitt år. 2014 skal bli så bra!

Beklager at jeg ikke deler entusiasmen.

Jeg har fått et anstrengt forhold til dette med å skifte år, og det er i grunnen rart fordi 2013 var ikke akkurat noen opptur. Det er noe med dette tomme som skal fylles. Jeg har så lite å fylle det med. Jeg blir så liten ved disse overgangene, og føler 2014 står foran meg, tomt og kaldt og klart for å sluke meg i alt jeg ikke klarer å kontrollere. Jeg trenger denne roen som hverdagene gir meg, denne stillheten, men når den endelig er her virker den så totalt meningsløs. Finnes jeg i det hele tatt lenger?

Jeg kjenner denne tomheten fester grepet rundt halsen min, og klemmer hardere og hardere etter hvert som alle andre finner sin plass på toget på vei til jobb. Knyter på seg treningsskoene. Planlegger hytteturer, langhelger, vennekvelder. Håndballcuper, fotballkamper. Jeg har lyst til å skrike det høyeste jeg kan, helt til det ikke kommer mere lyd.  Og da bare litt til, til det ikke er mere luft igjen, og bli liggende. Bare bli liggende i den haugen med ingenting som jeg er. Vente. Vente til det blir bedre, slik at jeg kan være meg selv igjen. Jeg finnes ikke lenger. Jeg finner ikke den fargen som er meg.

2013 har dratt meg lengre og lengre vekk fra den jeg har vært. 2014 starter med at jeg skal møte meg selv med alt jeg er, men ikke vil være. Jeg skal kjempe for å få hjelp jeg ikke vil ha, men som jeg også ser er helt nødvendig på dette stedet jeg er nå. Her jeg er nå ser jeg ingen veier i labyrinten som leder mot utgangen. Jeg er mer fanget enn noen gang. Da jeg fikk spørsmålet, hva vil du med 2014, så vet jeg ikke. Det kjennes som et spørsmål jeg ikke kan svare på. Det føles som om spørsmålet er; hva vil 2014 med meg?

-Og sånn vil jeg ikke ha det!

Jeg bærer ikke håpet om frisk fremst lenger. Det betyr ikke at det ikke finnes, og det betyr ikke at jeg ikke har drømmer eller ønsker, fordi det er på en måte alt jeg også har. Men høye forhåpninger og mål jeg ikke kontrollerer, er kilde til skuffelser og sorger. For jeg er her. Akkurat her er jeg nå, og jeg ønsker at her skal få litt mer plass til meg. Meg og noe som er mitt. Meg sammen med andre. Meg som kan være tilstede for gjengen min og sammen gjengen min mer slik jeg vil. Jeg ønsker jeg skal finne en vei som jeg kan få til, som ikke er så humpete og dumpete og kranglete som nå. Nå får jeg ikke til livet. Jeg henger etter og jeg herjes med. Jeg kastes fra side til side. Jeg vil ha litt mer kontroll.

Jeg håper 2014 skal ta meg nærmere noe som er bedre. Noe må bli bedre i 2014. Får jeg den hjelpen jeg har søkt om, tror jeg noe kan snu. Det må være målet med å få hjelp. I 2014 må noe bli nytt. Jeg må finne en ny farge som er meg. I 2014 skal jeg kanskje bli enda litt modigere, og snakke enda litt høyere om det som er viktig. Det er nok av viktig å velge i.

20140106-134042.jpg

Ved starten av 2014 er fargeskrinet mitt ganske tomt. Jeg ønsker meg derfor at flere kan hjelpe meg med å fargelegge dette året. Sammen med meg. Jeg ønsker meg hjelp til å gjøre veggene i denne labyrinten litt lavere, litt tynnere, slik at avstanden til dere der ute ikke blir så stor.

Det står ikke lenger rosa løpesko i gangen min. De er ikke lengre meg. I 2014 må noe bli nytt.

Noe nytt.

Advertisements

13 thoughts on “Noe nytt

  1. Så flink du er å skrive! Gjenkjennelig,sårt og fornuftig. Jeg håper året som kommer vil bli så bra som mulig for deg ! Mvh. Nina.

    Lik

  2. Kjære Ann Jeanett.
    Sitter her med håp om at du i starten på dette året kan få den støtten og hjelpa du trenger for å få det litt bedre…
    Er det noe som helst man kan gjøre for deg når man sitter langt unna.
    Håper du fortsetter å skrive , det rører !
    Stor klem

    Lik

  3. Det er så bra at du fortsatt kan finne ord som du kan dele med andre. Din blogg betyr mye for mange. Mitt hode er fylt av bomull så det er begrenset hva jeg klarer å sette ord på. Men det finnes mye god poesi som dette:

    Det er mer enn femti ord om fjell på norsk
    Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
    Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og IT
    er mange & amerikanske.
    Hvor mange ord har vi om å holde ut?
    Når bruker vi dem?
    Hvor bruker vi dem?
    Jeg skulle ville finne opp femti ord om ikke å gi opp
    Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
    Og jeg skulle si dem alle til deg
    Forlengs og baklengs og hvert til sitt bruk
    Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
    Forfatter: Tore Elias Hoel

    Lik

  4. Kjære Ann Jeanette!
    Jeg har en dröm, et håp, en tro og en bönn for deg, samtidig som det er så trist å lese hvordan du har det i dag, for det er ingen mening i å ha det slik du har det!

    Skulle önske jeg «kunne gå alle skritta for deg», ta alt det vonde bort fra deg, akkurat NÅ. Skulle også önske jeg kunne gi deg mitt liv, mitt håp, min tro, og legge armene mine rundt deg, og gi deg en stor klem, men det kan jeg heller ikke.

    Men vit, jeg föler med deg, jeg «ser» deg, og «hörer» deg der du er, i din fortvilelse og håplöshet! Jeg kan fortsette å heie på deg, og om jeg får lov, minne deg på hvem du ER, når du opplever slike dager, og håpe på at det vil hjelpe på din vei til et bedre liv, ut av denne labyrinten! For du ER så mye mer enn ett par rosa joggesko, de fortvilte fölelsene, og den energilöse kroppen du bor i;

    Du ER Ann Jeanette, en så utrolig flott PERSON, så vakker, så verdifull og så höyt elsket av så mange! Og, vit du er med på å glede og oppmuntre så mange mennesker, bare ved å VÆRE DEG Ann Jeanette, hver dag!

    Jeg er så glad i deg, og i dag vil jeg drömme, håpe, tro og be for deg, at du blir styrket og får ny kraft hver dag, slik at du en dag står opp og er frisk, sterk og lever et meningsfylt liv, slik DU önsker!.

    Dette er min dröm, mitt håp, min tro, og min bönn, for deg, hver dag i 2014!

    Klem fra tante Torill

    Lik

  5. Kjære kloke Ann Jeanette!
    Det smerter, men er samtidig godt å lese dette. Du skriver så varmt og så nært. Og du skriver med så mange og vakre farger. Ikke knæsje joggeskofarger, men milde, både varme og kjølige farger. Og du gjør dette absurde annerledeslivet mer forståelig for meg som står meg et halvt bein i og resten utenfor min datters labyrint.

    Jeg håper så inderlig på bedring for alle med ME, at forskerne skal snuble over en magisk løsning, oppdage noe de har glemt å kryss-sjekke. Jeg ønsker virkelig at 2014 blir langt bedre enn 2013.

    Klem fra @fryvil

    Lik

  6. Du skriver jo om meg føles det som. For en fantastisk evne du har til å få det du har inni deg ned som ord som kan deles og som kan være til hjelp for andre å lese. Skulle ønsket vi kunne være i vår stillhet sammen og kastet ballonger med maling i på veggen akkurat når vi følte for. Da skulle det blitt fargerikt bokstaveligtalt men også terapeutisk og hysterisk festlig på andre måtar tenker jeg :-D:-D:-D

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s