Ett år i en liten labyrint

I dag er det 1 år siden jeg postet mitt første blogginnlegg. 1 år siden jeg inviterte dere inn i min labyrint, og ønsket dere velkommen med på reisen. For det er en reise, tross alt. Ingen drømmedestinasjon med skyfri himmel og sand mellom tærne, men i livet liksom. Fra syk til frisk, -og reisen er på ingen måte over. Det er veldig langt igjen.

Det var viktig for meg at dette ikke skulle være noen «sykdomsblogg» eller noen dagbok fra min side, men et sted å dele følelser og tanker om og rundt det å bli syk i dagens samfunn. I mine papirer står det skrevet ME, men jeg har fått utallige tilbakemeldinger på at det er svært mange som kjenner seg igjen, uavhengig av diagnose. Noe av det som kanskje gleder mest, er alle dere friske der ute som tar dere tid til å lese. Som stopper opp og setter litt mer pris på øyeblikkene, som ser gleden i å ha mulighet til å skrape is av ruta på bilen en kald januarmorgen og som med glede kjører til fotballcup 07:30 en søndagsmorgen. Som tar den joggeturen etter jobb eller smører skiene til femåringen, som absolutt måtte gå på ski akkurat den ettermiddagen fordi at akkurat den ettermiddagen var det nok snø. Som etter et dypt pust kjenner takknemlighet fordi du kan.

Nå er det jo en gang slik at jeg har ME, og kunnskapen om ME rundt om i hele landet er fremdeles svært varierende. At så mange ME-medpasienter finner støtte og glede i bloggen min betyr derfor mye. Det betyr også mye at jeg har nådd frem til noen av de som bestemmer i landet her, og fått være med på å sette fokus på ME. Vi venter så veldig på forskning, men det har også svært mye å si hvordan vi blir behandlet, og sett som mennesker og individer i den tiden vi venter. Det har vært et viktig budskap for meg, og kommer fremdeles til å være viktig på reisen videre.

20140114-140303.jpg

Growth -Amanda Cass

2013 har vært et år med noen oppturer, og mange nedturer. Det har vært et år med stillstand og et år med balansekunst og utallige klatreforsøk. Ved å dele med dere som leser, har jeg gjort noe av det skumleste jeg vet, litt mindre skummelt. Jeg har fått rullestol sammen med dere, jeg har bedt om hjelp sammen med dere og jeg har ropt litt høyt og møtt Jonas Gahr Støre sammen med dere. Jeg tror også at jeg har ett av de fineste kommentarfeltene som finnes, og er så usedvanlig takknemlig for dere som leser og deler tilbake. Det er slik i bloggverden at «sharing is caring», og uten alle dere som deler det jeg skriver videre hadde jeg ikke nådd frem til noen. Så fra hele mitt hjerte TAKK ❤

Jeg har fremdeles ikke funnet utgangen av labyrinten, og skal jeg være helt ærlig så føles den lengre unna enn noen gang. Det betyr at denne reisen fortsetter videre. Jeg vil fortsette å skrive om det som er vanskelig og det som er viktig.

For noen dager leste jeg denne statusen i min facebook nyhetsoppdatering;

Hva skulle vi gjort uten været? Snakket om livet? Det skulle tatt seg ut.

Det er det jeg skal. Snakke om livet. Om det vanskelige og det fine. Om det mørke og om det lyse. Om det som er trist og om det som er fint. Om at det er greit å ha det vondt og det er greit å være trist, også er det helt greit å klare å smile samtidig. Fordi vi er mennesker, og vi klarer begge deler. Det er livet liksom. Med krone på hodet.

Although the world is full of suffering,
it`s also full of overcoming it.

Helen Keller

Advertisements

16 thoughts on “Ett år i en liten labyrint

  1. 😊😊 godt nytt år og takk for at du deler. Leser bloggen din, men har ikke lagt igjen kommentar her inne før. Nå gjør jeg det. Og det er rett og slett et stort TAKK. Har ME selv og bruker bloggen din til rett og slett for komme meg ut av «det er så synd på meg boblen» eller «det er bare meg i hele verden som har det sånn boblen». For meg er bloggen din inspirasjon, glede, motivasjon og noen ganger er jeg lei meg sammen med deg. Stor klem fra Mona😊

    Lik

  2. Du skriver så varmt, klokt, nært om hvordan det er å leve inni denne ME-labyrinten…. Jeg kjenner meg godt igjen, selv om vi har hver vå labyrint å finne veien i.

    Klem og takk.

    Lik

  3. Gratulerer med 1 års dagen 🙂
    Du skriver så utrolig bra, og jeg blir alltid sittende igjen med en spesiell følelse når jeg har vært på besøk hos deg her. Flink er du!
    Klem fra Nina.

    Lik

  4. Sitter her og «tygger» på en god kommentar til deg, som favner all den takknemlighet jeg føler overfor det du skriver i bloggen din.Og jeg klarer ikke å finne et godt nok ord til å beskrive det. Du har gitt meg et innblikk i livet ditt, slik at jeg kan kjenne det igjen i mitt eget. Og du har satt ord på følelser, som jeg ikke klarte å sette ord på selv. Dette har hjulpet meg til å «finne meg selv» som syk, og akseptere at jeg er syk. Og at det kommer både gode og dårlige dager omhverandre. Jeg har også brukt ord og «bilder» fra bloggen din for å forklare ting for mine nærmeste. Du er en stor inspirasjon i mitt «prosjekt-bli-frisk». Det er ikke du som skal takke men vi som er så heldige å få lese det du deler ❤ Lykke til i kampen videre for å finne enden av labyrinten. Vi er mange som går sammen med deg.
    klem fra Hilde.

    Lik

  5. Gratulerer med 1 års «bursdag»!
    Jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg, mennesker som skriver om livet, som setter ord på slikt jeg ikke klarer selv, som har rauset nok til å dele med alle oss andre som finner veien inn her.
    Jeg ønsker deg lykke til med veien ut av labyrinten, og håper du fortsatt har lyst og krefter nok til å dele dine betraktninger underveis.

    Lik

  6. Takk for gode tekster i året som har vært, gleder meg til å lese mer. Jeg tror de fleste mennesker befinner seg i labyrinter, noen gjør mer for å komme seg ut av den enn andre, mens noen tenker at den er en naturlig del av omgivelsene.
    Og så er det ganske fint å kunne skrive om det.
    For alle parter, egentlig … 🙂

    Voltaire:
    – «Stand upright, speak thy thoughts, declare the truth thou hast, that all may share … be bold, proclaim it everywhere: They only live who dare …»

    Lik

  7. Gratulerer så mye med 1 års dagen kjære Ann Jeanette ❣ Det er fint å «ha deg» her inne – du skriver så godt og når langt med dine ord – det har jo 2013 vist både deg og oss ❥ Lykke til videre gode venn – også utbringer jeg selvsagt en kaffilurkskål til ære for DEG og LilleLabyrint ❤︎

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s