I slutten av august tikket det inn en melding i innboksen min fra en journalist på oppdrag fra KK. Hun ville skrive en artikkel om dette om å be om hjelp. Vanligvis sitter JA svært langt inne hos meg, men da dette begynner å bli et emne jeg har fått god kjennskap til, på godt og vondt, og fordi det er så viktig, så jeg ja nesten uten å tenke meg om.
Det er skummelt å dele. Alltid. Men jeg takker for alle gode tilbakemeldinger og for all støtte. Og til alle dere som ikke fikk kjøpt bladet, så deler jeg den her nå, med tillatelse fra journalisten. Også håper jeg dette er med på å gjenopplive bloggen min igjen. Jeg skriver fremdeles mye, men ingenting har sluppet gjennom filteret. Det er på tide å gjøre noe med igjen.
LilleLabyrint 
